Et utvalg av bildebøker 0-6 år
Lurer du på hva som finnes av samiske bildebøker? Her presenteres et utvalg for barn i alderen 0-6 år.
Tekst av Lisa Monica Aslaksen, universitetslektor samisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
Når man velger bøker til de minste, så er det viktig å finne bøker som fanger barnas interesse. La gjerne barna velge bøker sammen med deg. Du merker raskt om barna er interessert i boka. Å lese sammen er hyggelig, både for barna og de voksne. Når man introduserer bøker tidlig til barn, så kan du vekke leselysten. I bøkene kan barna finne en verden full av eventyr og fortellinger.
Samiske bøker skrevet for de minste
De aller minste liker å ha bøker med tema som de kjenner igjen fra egen hverdag. Bøkene kan gjerne være laget slik at de tåler å bli håndtert av små barn.
Mu vuosttaš 100 sáni og Mu vuosttaš duhát sáni (Mine hundre første ord og Mine tusen første ord, Fonna Forlag 2012), er populære bøker blant samiske barn. Disse bøkene er skrevet av Heather Awery og Stephen Cartwright, men er oversatt til både nord-, lule- og sørsamisk. Ved å peke og snakke om bildene i bøkene, kan man invitere til gode samtaler og barna kan lære nye samiske ord.
Árran lulesamisk senter og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har oversatt bøker til lulesamisk som passer til de aller minste, Gárvvunit og Båhtit stågatjit (2016). Disse bøkene er ment som barnets første lesebok og handler om hverdagslige aktiviteter som barn lett kan kjenne seg igjen i. Bøkene er også oversatt til sørsamisk av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek i samarbeid med Gïelem nastedh.
Eksempler på nordsamiske pekebøker er Mu borramuš, Mu lávgun og Mu eallit (Iđut forlag 2002). Bøkene har enkle ord som forteller hva som er på bildene. Bøkene lager også lyd når barna beveger eller rister i dem, og som kan fange barnas interesse.
Riebančivga, Riebijtjivgga og Riebientjovke (Revungen, Foreningen !les 2021) av Vibeke Røgler er oversatt til nord-, lule- og sørsamisk, med tekster av Birgit Andersen. Boka er utgitt i forbindelse med prosjektet Les for meg som gjennomføres av Sametingets bibliotek. Bøkene fås som gaver fra helsestasjoner og bibliotek, og finnes også i digital utgave med lydstøtte.
Å lese sammen er hyggelig, både for barna og de voksne. Når man introduserer bøker tidlig til barn, så kan du vekke leselysten.
Samiske barnebøker skrevet for litt større barn
Til litt større barn kan man gjerne velge bøker som får barnet til å ønske å utforske, til å vite mer, eller bøker som omhandler følelser og empati. Til aldersgruppen fra tre år og oppover, er det et større utvalg av samiske barnebøker skrevet av samiske forfattere.
Bøker om dyr
Liv Tone Boine har skrevet en nordsamisk bildebok om husdyra våre i Eallit 1 (CálliidLágádus 2021). Barna lærer seg hva dyrene heter, og blir samtidig kjent med bøyningen av samiske ord. De kan lære dyras navn i entall, totall og flertall. Denne boka kan fint brukes til barn både i barnehage og i skolealder.
I Ulrika Tapio Blind sin fine bok, Cizás vizarda, Tsjitsásj vitsárt, Tsöötsege vihjtserde (Spurven kvitrer, Báldes Almmudahka 2008), kan barna lære de samiske ordene for dyrelyder. Hva sier spurven, lammet og kua på samisk? Denne boka har paralleltekst på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, så her kan barna lære ordene for dyrelyder på flere samiske språk. Boka kan være til hjelp for foreldre og barnehagelærere som ønsker å ta i bruk flere samiske språk.
Unna eallážat (Iđut 2005)er en pekebok om forskjellige dyr der barna finner bilder og tekst gjemt bak luker. Dette kan lokke frem barnas nysgjerrighet og fantasi: hva er det som skjuler seg bak lukene? Boka er skrevet av Judith Tatchell og Philip Clarke, og oversatt av Åge Persen til nordsamisk.
Godnatthistorier
Susanne Vallesæter har skrevet flere bøker om jenta Elle, som er utgitt med paralleltekst på nordsamisk og norsk. Boka Elle ja doahttu Elle og smokken (Iđut forlag 2022) er fin å lese før leggetid. Elle finner ikke smokken sin og barneleseren inviteres med på å lete etter den. I letingen finner hun andre leker som har den samme røde fargen som smokken hennes.
En annen godnatthistorie er boka Buorre idja, Sunnáš, skrevet av Hanne-Sofie Suongir (Iđut 2022). Med fargerike bilder av Nina Marie Andersen, fortelles historien om humla Sunná som skal legge seg, men som heller vil fly ut på eventyr. Boka handler om å ha oppdagelseslyst og om å fly seg vill, men også om vennskap og om å finne veien hjem igjen. Språket i fortellingen passer fint til barn, med beskrivende adjektiver og handlende verb.
Flere bøker om hverdagsliv
Gunilla Wolde sine bøker om Duommá og Emmá (bøkene om Thomas og Emma) inviterer til samtaler om barnas hverdag og kan også brukes til å forberede barna til både tannlege- og legebesøk. Bøkene er oversatt til nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, og er utgitt i nye versjoner der språket er revidert. Disse bøkene er klassikere innen barnelitteratur og kan leses flere ganger.
Bøker med parallelle tekster på samiske språk og norsk, kan være til hjelp for foreldre og barnehagelærere som vil begynne å lese på samiske språk. Ingunn Olsen har skrevet flere bøker om Irina med paralleltekst på nordsamisk og norsk. Vi følger Irina på fisketur, når hun er med sauene og når hun leker. Bøkene har et hverdagslig språk som passer fint til barn, og man blir introdusert til ord som brukes i ulike sammenhenger. I boka Irina bivdá Irina fisker (Iđut 2002) blir vi kjent med ord som hører til fiske og sjøen.
Barnas hverdagsliv kan også skildres i dikt. Risten Sokki har skrevet en diktbok på nordsamisk for barn, Searaid fearánat (Davvi Girji 2022). Her er dikt om rosinbollen, om snømannen, og om tannbørsting. Man kan lese dikt om ukedagene og lese et dikt som sier god natt. Boka introduserer poesiens verden til barn.
Lek med bokstaver
Elle Márjá Vars har skrevet en bok om bokstaver, Baháneahkkánis bustávvat (Iđut 2015). Her er hver bokstav en egen person med hver sin lille fortelling, og vi får eksempler på ord med den aktuelle bokstaven. Når noen av bokstavene er sinte og ustyrlige, slik som tittelen beskriver, inviteres barn og voksne til å snakke om egne og andres følelser.
Barn liker å lese en bok om og om igjen. Kan hende det er en sangbok som er favoritten, syng og les sammen. Prat om bildene i boka. Bruk gjerne biblioteket flittig sammen med barnet, og det er lov å ønske seg samiske barnebøker i gave.
En muntlig fortellertradisjon
Med bøker kan vi invitere barna inn i fantasiens verden, men vi introduserer dem også til samisk kultur og språk. Flere bildebøker bygger sine historier på muntlige fortellinger i den samiske fortellertradisjonen.
Elle Minná duoddaris (Davvi Girji 2021), skrevet og illustrert av Athalie Lango og Inka Nuorgam, handler om Elle Minná som drar med kjørereinen sin til besteforeldrene. Det blir uvær og farer truer. Hun treffer på den listige reven, den skumle bjørnen og den hjelpsomme haren. Her kan barna lytte til dyrejoik via ikoner som de kan trykke på.
Risten Buljo og Liisa Helander sin bok, Gávvilis rieban (Davvi Girji 1991), forteller også om reven. Fortellingen stammer fra den muntlige fortellertradisjonen og er en spennende fortelling om hvordan reven lurte bjørnen, og hvorfor bjørnen ikke har hale.
Inga Borg sine bøker om Bluppe og hva han opplever i naturen, har vært populære i mange år. Bøkene er oversatt til nord-, lule- og sørsamisk. Barna får gjennom bøkene kjennskap til hvordan livet er når man bor i goahti, og om naturens farer når man er liten i en stor verden.
Mary Ailonieida Sombán Marihar sammen med illustratør Sissel Horndal laget en poetisk bildebok om farger på nordsamisk. I Arvedávgeriikii (Davvi girji 2022) kan barna leve seg inn eventyr om syv farger og hvordan de i fellesskap ble til regnbuen.
De muntlige samiske fortellingene handler ofte om å skulle lære barn noe, som å veilede barn til å ta rette valg. I barneboka Geaidnostállu (Davvi Girji 2021) har Marit Alette Utsi skrevet en spennende fortelling om barn som leker på veien, men som nesten blir tatt av en stállu. Denne historien har samme oppbygning som den muntlige tradisjonelle historien om Čáhceravga (vanndraugen), hvor formålet er å få barna til å bli selvstendige og ta fornuftige valg, og å unngå farlige situasjoner.
I Cecilie Lanes bok Jakten på nordlyset (CálliidLágádus 2014), som er oversatt til nord-, lule, og sørsamisk, er det barna som er heltene. Nordlyset har forsvunnet og barna må dra for å finne det. Både illustrasjonene og dialogene i boka inviterer barna til å reflektere over hva forurensing gjør med naturen vår.
Lydbøker og digitale ressurser
Lydbøker kan også vekke interessen for eventyr og fortellinger. Lydbøker kan ikke erstatte høytlesing med en voksen, men kan gjerne brukes som supplement når det ikke er mulig å lese sammen. Lydbøkene om Juffá (Ánte Mihkkal Gaup) og Pelle njoammil (Karen Anna Buljo) er spennende fortellinger som barn lett kan bli glad i. De tar oss med i en verden der dyr kan prate, men barna blir også kjent med den samiske kulturen.
Det finnes bildebok-applikasjoner som har samisk innhold tilpasset små barn, der man kan høre på fortellinger og gjøre ulike oppgaver. Et eksempel er Nieidagorži – Pikefossen, som er et interaktivt og pedagogisk eventyr med illustrasjoner, animasjon og spill. Historien lærer barnet om at det er lov å feile og at tilgivelse er gull.
Barnehager kan bruke det digitale bildebokverktøyet, Polylino, som har et utvalg av samiske bøker. I tillegg anbefales det at barnehageansatte blir kjent med nettsiden ovttas.no, som har en oversikt over bøker, applikasjoner og læringsressurser for samiske barn.
Gode råd på veien
Du merker ganske raskt når barnet har funnet en favorittbok. Barn liker å lese en bok om og om igjen. Kan hende det er en sangbok som er favoritten, syng og les sammen. Prat om bildene i boka. Bruk gjerne biblioteket flittig sammen med barnet, og det er lov å ønske seg samiske barnebøker i gave.
Denne teksten er skrevet i forbindelse med Les for meg, et prosjekt som ønsker å oppmuntre voksne til å prate, lese og synge sammen med barn fra første stund, på samisk. Sametingets bibliotek har samarbeidet med Foreningen !les i utviklingen av prosjektet. Foreningen !les har mottatt støtte fra Den Norske Unesco-kommisjonen.